Smart forklart
En podkast der du risikerer å bli litt klokere og få litt større tro på fremtiden, med hjelp fra de dyktige forskerne i SINTEF.
Episoder
143. Nevroteknologi: Skal få blinde til å se og rullestolbrukere til å gå - og hjelpe oss mot demens og depresjon!
Det som fram til nå har blitt omtalt som mirakler, skal bli mulig å få til akkurat når vi trenger det - ved hjelp av teknologi som kobles på hjernen vår. I denne episoden får du servert en solid dose fremtidshåp, når Sandra og Michal forklarer nevroteknologi for oss!Gjester i studio:SINTEF-forsker Sandra Klonteig (med doktorgrad i nevroteknologi) og SINTEF-forskningsleder Michal Marek Mielnik (som
142. Klær med sensorer: Slik kan teknologien hjelpe soldater i kulda
Økt militær tilstedeværelse og opprustning i Arktis er på trappene i NATO. Det betyr flere soldater på bakken i klimatiske omgivelser som rett og slett kan prøve å ta livet av deg. Norge er blant verdens beste på å operere i kulde. Teknologi, som leser av kroppens tilstand og varmer opp brukerne, kan gjøre oss enda bedre.Episoden ble spilt inn uken før militærøvelsen Cold Response startet.Vil du v
141. Hvor digitalt uavhengig kan Norge bli?
Amerikanske selskaper er dominerende i våre digitale liv - og 97 prosent av teknologien du bruker på jobb, kommer fra USA. Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om risikoen ved at vi er så avhengige av ett land, men hvor uavhengige kan vi bli? I denne episoden gir seniorforskerne Andreas Landmark og Gunnar Brataas oss innblikk i det!Her kan du Dagsrevyens innslag med Andreas om denne tematikken: ht
140. Kickstart på jobbåret (3:3): Dette gjør bedriftene som lykkes med KI
Altfor få bedrifter har så langt klart å øke avkastningen sin etter innføringen av generativ kunstig intelligens i arbeidshverdagen. Sjefforsker Nils Brede Moe har forsket på de som lykkes, og har fire klare råd for å få ut gevinsten av KI:Start med én arbeidsprosess: Velg én smal prosess med tydelig lønnsomhetseffekt - for eksempel kontraktsflyt eller innkjøp.Bygg et tverrfaglig team: En KI-løsni
139. Kickstart på jobbåret (2:3): Sett av tid til læring - fordi det lønner seg
Når vi alltid skal videre til neste arbeidsoppgave og neste møte, glemmer vi ofte den faktoren som kan avgjøre om bedriften lykkes eller ikke: Læring.For arbeidsplasser som vil være ledende på sitt felt, er ansattes læring og kontinuerlige utvikling helt avgjørende, forteller sjefforsker Nils Brede Moe.I denne episoden snakker vi om:Hvordan lykkes med læring?To typer læringHvordan ta læringen inn
138. Kickstart på jobbåret (1:3): Slik prioriterer du smartere i en travel kalender - og får mer ut av tiden din på jobb
Er kalenderen din allerede full av møter, avtaler og "things to do"? Da vil du ha stor nytte av å høre disse kjappe rådene fra sjefforsker Nils Brede Moe!I denne episoden snakker vi blant annet om:Hvordan kan du disponere tiden din best mulig på jobb?Hvilke møter bør du droppe?Hva er de mest verdifulle møtene - som gir både deg og organisasjonen din fart?Nils er sjefforsker i SINTEF innen smidig o
137. Kjekt å vite for deg som bruker pulsklokke
Sov du godt i natt? Tar du i for hardt på løpeøkta? Om du bruker pulsklokka til å få svar på dette, bør du høre denne episoden!Torstein Dalen-Lorentsen er forskningsleder for helse- og ytelsesteknologi i SINTEF, han er en løpsmaskin - og han har trenererfaring fra toppidretten. I denne hurtigforklaringa gir han deg oppskriften på hvordan du bruker pulsklokka di best mulig!Musikk: Syncpoint Hosted
136. Klær som passer perfekt til akkurat din kropp
Er du også lei av å gå inn i prøverommet, bare for å finne ut at de plaggene du tok med deg inn der ikke passer til kroppen din? Da kommer du til å bli glad for det du hører i denne episoden!For i dag lanserer Fæbrik - gjengen som skal hjelpe Norge å bli mer bærekraftig i klesveien - første steg i det de beskriver som en revolusjon. Det starter med en digital skredder for et skjørt, og ender forhå
135. Kvinnekroppen er taperen på helsefronten - og det må vi gjøre noe med!
I denne hurtigforklaringa handler det om at du dessverre må være mann for å få god hjelp når det kommer til helse.Les mer om seniorforsker Hanne, som leter etter en kur for endometriose her: https://www.nrk.no/trondelag/norske-forskere-skal-bruke-15-millioner-og-fire-ar-pa-a-lete-etter-en-kur-for-endometriose-1.17123087Gjest: Hanne Haslene-Hox, seniorforsker i SINTEFProgramleder: Aksel Faanes Pers
134. Kan nedbrytbar plast fungere i oppdrettsnæringa?
Sjømatnæringene bruker store mengder plast. Kan vi bytte ut noe av denne plasten med biologisk nedbrytbare alternativer?Det prøver forskningssenteret Dsolve å finne ut! Vi har allerede snakket med dem om plast på avveie fra fiskeri (sjekk episode 77. "Kampen mot spøkelsesfiske"), og i denne episoden konsentrerer vi oss om mulighetene på plastfronten i oppdrettsnæringa.Gjester:Maria Sparboe, fagled
133. Kan deep tech bli en gullgruve for Norge? (live-opptak fra Arendalsuka 2025)
Draghi-rapporten sier klart fra om at det må gjøres et taktskifte i Europa, og dermed også i Norge, for å øke vår konkurransekraft. Kan deep tech være en sentral nøkkel der?KI har blitt en storindustri på rekordtid, mikrobrikker er sentralt i alt vi er avhengige av i det moderne samfunnet, kvanteteknologi byr seg fram som en spennende mulighet - og verden er generelt sulten på kunnskap og kompetan
132. Husk at søpla di har verdi!
Det beste avfallet er det som aldri oppstår. Men for søpla som kastes, er det kjekt å vite at det har en verdi. Denne episoden skal gi deg en godfølelse neste gang du sorterer, vi gir deg tips til hvor du finner gode råd om hvordan du sorterer riktig – og vi oppklarer også en "urban legend". Vil du lese mer om Michaëls forskning, finner du et blogg-innlegg fra ham her: https://blogg.sintef.no/ener
131. Hva kan vi lære fra innføringa av Helseplattformen?
Du kan si hva du vil om helseinfosystemet Helseplattformen, men når det først ble en litt mer utfordrende reise å innføre et sånt system enn man hadde håpet på – så er det jo kjekt å ta lærdom til neste gang!I denne episoden får du læringspunktene, gladmeldingen om at det går bedre og bedre - og et innblikk i hvordan det var å være på innsiden av innføringen av et system som dette.Vil du lese hele
130. Slik er du bedre forberedt på kuldesjokk under sommerens bading
Denne episoden kan redde liv! Det er deilig å ta seg en dukkert i varmen, men om det er for stor temperaturforskjell mellom lufta og vannet - kan du få trøbbel. Da gjelder det å være forberedt, og det sørger SINTEF-seniorforsker Øystein Wiggen for at du er etter å ha hørt denne episoden. God bading og god sommer! :)Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hos
129. Slik får du kroppen til å prestere i varmen
Du er kanskje en del av den store løpebølgen i Norge, og da kan det være kjekt å vite at den høye temperaturen i sommer påvirker prestasjonen til kroppen din - uansett om du løper her hjemme eller ute på ferie i enda hetere strøk. Det finnes noen triks du kan benytte deg av, og i denne episoden forteller fysiolog og seniorforsker i SINTEF, Øystein Wiggen, hvordan du kan fungere best mulig i varmen
128. Kampen om fremtiden: Mikrobrikker og kvanteteknologi (live-opptak fra teknologifestivalen Kongsberg Agenda 2025)
Avansert teknologi spiller en viktig rolle i suksesshistorien til mange store, norske selskaper – og om du jobber i en bedrift som ønsker å ta det neste teknologiske steget, kan det være at du får noen gode innspill i løpet av dette direkteopptaket.Hopp fram til tidspunktet med innholdet som du vil høre:5 min: SINTEF MiNaLab – Mikro- og nanolaben der man får ideer ut i virkeligheten.12 min: CC-Nor
127. Hva er greia med nettleia?
Har du også fått strømregning der du betaler mer for nettleie enn selve strømmen? Da kan man jo spørre seg: Hvordan har det skjedd? Hva er det du betaler for, hvordan kan du redusere nettleiekostnaden din – og hva kan du vente deg på den fronten framover? Det får du svar på i denne episoden!Mer om resultatene fra forskningssenteret CINELDI (Centre for intelligent electricity distribution) finner d
126. Har Norge plass til flere datasentre? (Live-podkast fra konferansen Energieffektiv fremtid)
Uten at du tenker over det, kan du hver dag være innom rundt 100 datasentre som sammen sørger for at du får sendt e-post, lagret bildene dine på mobilen, kjøpt billett til bussen – og mye, mye mer. De har blitt kjempeviktige for oss, men de krever samtidig strøm og areal. Hvor mange av dem kan vi bygge i Norge? Gjester:Mali Hole Skogen, CEO i GoforIT (IKT Norge)Camila Medina, strategileder f
125. Can we turn CO2 emissions into something of value?
Every single day, we release large amounts of CO2 emissions into our atmosphere. Some of this we can capture, and some of it we can actually use to create useful products! In other words, we can create value from emissions — and one of the ways we can do this is somewhat similar to the way we brew beer.Guest: Francesca Di Bartolomeo, Senior Research Scientist at SINTEF.Host: Aksel Faanes Persson.M
124. Slik kan KI hjelpe oss med utfordringene i Helse-Norge
Du kan få kjappere hjelp, legene kan få tid til flere pasienter og diagnosene som settes blir enda mer presise - slik at riktig behandling kan starte tidligst mulig. Det er bare noen av de umiddelbare effektene KI kan ha i helsesektoren. Samtidig kan KI også hjelpe oss i utvikling av nye medisiner og spare samfunnet for enorme summer når det kommer til helseutgifter. Mer om det i denne episoden!Gj
123. Trolig ikke din feil hvis du sliter med IT-løsningene på jobben
Ny runde med hurtigforklaring! Frustrert og irritert over IT-systemene du har i arbeidshverdagen? Vel, forsker Tor Sporsem kan berolige deg med at du ikke er dum - selv om du av og til kan føle deg rimelig hjelpeløs i møte med kranglete datasystemer som ikke fungerer optimalt for din bruk.Han kommer med oppskrifta på hvordan slike feller kan unngås neste gang noen på jobben din skal bestille en sm
122. Hvor uoppmerksomme blir vi av berøringsskjermen i bilen?
Ny runde med hurtigforklaring! Denne gangen forteller seniorforsker Dagfinn Moe hvordan hjernen vår sliter med å gjøre to ting på én gang, spesielt når det kommer til å styre en bil samtidig som du tar blikket bort på bilens berøringsskjerm. Stadig flere er avhengige av disse skjermene for å få brukt en del funksjoner i bilen - som å skifte radiokanal, slå på bakrutevarmeren, eller navigere - og D
121. Kommer KI til å drepe kreativiteten vår?
Ny runde med hurtigforklaring! Denne gangen snakker forsker Viggo Tellefsen Wivestad om KI og kreativitet. For plutselig kan hvem som helst lage fengende musikk, proffe bilder, gode historier – ja, til og med podkast – bare ved å taste inn noen enkle instrukser i en kunstig intelligens-app. Hva gjør det med kreativiteten vår? Les hele kronikken hans her: https://www.forskersonen.no/kreativite
120. Hvordan skal du klare å stå i jobb til du blir 72 år?
Ny runde med hurtigforklaring! Arbeidsministeren vil øke aldersgrensa i hele arbeidslivet til 72 år, men hvordan skal vi klare å få flest mulig til å holde ut så lenge? I denne episoden forteller seniorforsker Lisbeth Øyum om suksessfaktorene for å få folk til å stå lengst mulig i jobb - samtidig som de trives og presterer.Hele rapporten "Fleksibilitetsformer for senkarrierer" finner du her: https
119. Hurra for SINTEF 75 år!
I 75 år har SINTEF utviklet teknologi for et bedre samfunn, og vi starter jubileumsåret 2025 med en fest av et opptak fra Trøndelagsmøtet - der vi snakker om hvor viktig forskning er for samfunnet vårt.Gjester:Trondheim-ordfører Kent Ranum (H)NTNU-forsker Inga StrümkeSINTEF-konsernsjef Alexandra Bech GjørvProgramleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros
118. Radikale løsninger for å kjøle ned planeten vår
Klinkekuler over isbreer, reflekser over ørkenen og speil ute i verdensrommet. Det er noen av forslagene som finnes i skuffa for radikale grep vi kan ta, om vi ikke lykkes med å redusere temperaturøkningen på jorda.Gjest: Odd Andersen, seniorforsker SINTEFProgramleder: Aksel Faanes Persson.Den tverrfaglige arbeidsgruppa som forsker Odd snakker om, finner du mer info om her: https://www.sintef.no/f
117. Live-podkast: Hvordan ta vare på naturmangfoldet samtidig som vi utvikler næringslivet vårt?
Direkteopptak fra konferansen "Naturmangfold og næringsliv - Hva må til?", der vi prøver å få svar på hvordan vi kan få til både utvikling av næringslivet og bevaring av naturmangfoldet.I panelet:Kristian Dahlberg Hauge, byrådsleder (H) i TrondheimAnna Cecelie Brustad Moe, seniorrådgiver i NHO TrøndelagNorunn Sæther Myklebust, administrerende direktør i NINAAlexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINT
116. Termoelektrisk energi: Å gjøre hvilken som helst varme om til strøm
Hadde det ikke vært genialt om mobilen din ladet seg opp mens den lå i bukselomma di, bare ved hjelp av kroppsvarme fra låret ditt? Det er kanskje ikke den mest nyttige effekten termoelektrisk energi har å by på (og det må også skje noe med mobilene våre sin energitørst før akkurat det blir mulig), men konseptet er uansett til å juble for: Det handler om å gjøre varme om til strøm.Og da snakk
115. Live-podkast: Nicolai Tangen og Alexandra Bech Gjørv
Hør to av Norges mest respekterte toppledere prate om lederskap, forskning og Europas muligheter til å ta innpå i konkurransekappløpet med USA og Kina. – Det er så spennende å leve i den tiden vi lever i nå, at jeg nesten ikke kan vente med å komme meg ut av senga når jeg våkner om morgenen, sier oljefondsjef Nicolai Tangen i denne episoden. Hvorfor kan vi ikke bruke oljefondet til å fikse al
114. Slik unngår du å bli lurt av deepfakes
Hør Kongen ønske velkommen til Smart forklart! Eller er det bare fake?Deepfakes blir en stadig større utfordring for samfunnet vårt, og gjør at vi ikke lenger kan stole på at det vi ser og hører av bilder, video og lyd er ekte.Næringslivet risikerer å svindles for store pengesummer, du som privatperson kan bli lurt eller misbrukt - og demokratiet vårt kan påvirkes og utfordres.Da gjelder det å vit
113. Live-podkast: – Norge skal bli verdens mest digitaliserte land
Direkteopptak fra Studentersamfundet i Trondheim! 26. september la regjeringa fram sin plan for digitaliseringa av landet vårt, og på etterfesten for lanseringa samlet vi et sterkt panel for å diskutere den nye strategien:Karianne Tung, Digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap)Inga Strümke, KI-forsker og førsteamanuensis ved NTNUHåkon Haugli, Administrerende direktør i Innovasjon NorgeKri
112. Bør du varme opp før du løper?
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker Torstein Dalen-Lorentsen, forskningsleder for helse- og ytelsesteknologi i SINTEF, om hvordan oppvarming kan få deg til å prestere bedre (om du gjør det på riktig måte, da). Programleder: Aksel Faanes Persson Kontakt oss med ris eller ros på smartforklart@sintef.no :) Musikk
111. Tenk på dette neste gang du er på do
Det eneste som skal i do er tiss, bæsj og dopapir. Men dessverre er det altfor mange av oss som spyler ned andre ting også. Medisiner, våtservietter og kontaktlinser havner dermed i naturen, og det får konsekvenser.Vil du høre mer om forskningen som gjøres for å redde livet i havet? Her er en Smart forklart-episode om den tematikken. Du kan også lese mer om prosjektet CLIMAREST her: https://climar
110. The next generation of electric car batteries
Learn how batteries work, and how scientists have improved both performance and sustainability (and reduced cost) in the new generation of batteries. Want to see the TedTalk we mention in the episode? You'll find it her: https://youtu.be/EFNPYWI2mqI?si=7MUL0rxmGu9DzgXV More about the EU project Hydra here: https://h2020hydra.eu/ Guest: Dr. Simon Clark, Senior Research Scientist at
109. Kunstig intelligens: En klimaversting eller reddende engel?
Vi får ministerbesøk i dette direkteopptaket fra Arendalsuka 2024! Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), tidligere digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (Høyre) og konserndirektør i SINTEF Digital, Trond Runar Hagen, møtes for å snakke om kunstig intelligens.Hvilke planer har regjeringa for KI?Hvordan skal Norge benytte seg av denne teknologien på en best mulig måte?Og hva betyr br
108. Derfor bør du dra på stranda midt i arbeidstida med god samvittighet (og om det er så farlig å ta igjen tapt arbeid på kveldstid)
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker sjefforsker Nils Brede Moe om work-life integration, altså hvordan man skal få privatlivet og arbeidslivet til å gå opp på en god måte for både arbeidsgiver og deg.Her kan du lese kronikken "Hvor viktig er det å unngå kveldsarbeid?" hos E24.no: https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/4Bd
107. Det er smart å være dum (og det må bedrifter endre på)
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker forsker Tor Sporsem om hvordan det av og til lønner seg å spille dum i din klatring på karrierestigen, hvordan bedrifter taper på dette - og hva de kan gjøre for å endre på det!Programleder: Aksel Faanes Persson Kontakt oss med ris eller ros på smartforklart@sintef.no :) Mus
106. Derfor er togene "aldri" i rute
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker SINTEF-seniorforsker Andreas Dypvik Landmark om hvorfor det ofte er forsinkelser på togene i Norge - og hva som kan gjøres for å fikse det.Programleder: Aksel Faanes Persson Kontakt oss med ris eller ros på smartforklart@sintef.no :) Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sou
105. Så mange bakterier har du i kroppen din (og det skal du være glad for)
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker SINTEF-seniorforsker Hanne Haslene-Hox om de bittesmå hjelperne vi har i kroppen vår.Programleder: Aksel Faanes Persson.Send oss ris eller ros på smartforklart@sintef.no :)Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
104. Slik kjøler du ned drikken din kjappest mulig
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker SINTEF-forsker Kristian Solheim Thinn om hvordan du skal redde deg inn om drikken din har blitt lunken og du får behov for å få den kald igjen på like kort tid som denne episoden varer.Les mer om hvordan Kristian fant den mest effektive måten å kjøle ned drikke på, og se tidsbruken fo
103. Derfor bør du ikke oppbevare maten din i handleposer
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker SINTEF-seniorforsker Lisbet Sørensen om hvordan du skal klare å velge plasten som er trygg for maten din.Programleder: Aksel Faanes Persson.Send oss ris eller ros på smartforklart@sintef.no :)Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more
102. Derfor blir det kø på veiene (og slik kan vi redusere dem)
Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker Trond Foss (seniorrådgiver i SINTEF) om bilkø.Programleder: Aksel Faanes Persson Kontakt oss med ris eller ros på smartforklart@sintef.no :) Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
101. Derfor blir du sjøsyk (og slik kan du unngå det)
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen gir Toralf Sundin Hamstad (senior prosjektleder i SINTEF) deg tips og triks for hvordan du kan unngå å bli sjøsyk på din neste båttur.Programleder: Aksel Faanes Persson.Kontakt oss med ris eller ros på smartforklart@sintef.no :)Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acas
100. Derfor bør du ikke stole blindt på smartklokka di
Hurtigforklaring: Vi tar med stoppeklokke i studio og forklarer ett tema på ti minutter! Denne gangen snakker SINTEF-forsker Tor Sporsem om hvorfor målinger ikke alltid gir oss den informasjonen vi tror vi får.Programleder: Aksel Faanes PerssonKontakt oss med ris eller ros på smartforklart@sintef.no :)Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more info
99. Robotene kommer: Offshore!
Equinor mener de kan spare over en milliard kroner i året, og øke både effektiviteten og sikkerheten offshore med hjelp fra roboter. Hør hvordan de bruker dem i dag, og hva de ser for seg i årene som kommer! For roboter er geniale for vedlikehold og oppgaver som blant annet er kjedelige, for farlige - eller som rett og slett krever mer presisjon enn vi mennesker får til.Gjester: Magnus Rørvik Bran
98. Automatisering av norske havner
Daglig spiller havnene våre en slags tetris og kabal med containere som skal inn og ut av Norge. Og noen av havnene løser fortsatt dette med penn og papir. Med digitalisering vil det bli mye mer effektivt, og vi kan flytte enda flere varer over på den miljøvennlige sjøveien. Moss Havn er på god vei dit!Følg prosjektet AutoPort her: https://www.sintef.no/prosjekter/2023/autoport-ai-optimering-av-ha
97. Grønn skipsfart
Skip frakter hele 80 prosent av verdenshandelen, og målt i utslipp er skipsfarten som verdens sjuende største land. Det er kjempemye! Hvordan kan vi få denne viktige skipsfarten grønn?Her kan du lese mer om sjøkartet for grønn skipsfart: https://www.sintef.no/siste-nytt/2024/fire-steg-til-a-kutte-utslipp-fra-skip/ Og her kan du dykke ned i hele rapporten: https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/
96. Det neste store steget for kunstig intelligens
Dagens KI er både artig og nyttig. Men om kunstig intelligens skal hjelpe oss med de store samfunnsutfordringene, må vi få maskinene til å forstå den fysiske verdenen vår. Det er maskinene rett og slett ikke intelligente nok til å forstå ennå.Gjester om hybrid KI: Halvor Lund, senior dataanalytiker i Statnett. Sølve Eidnes, KI-forsker i SINTEF. Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder
95. Geotermisk energi: Kan vi benytte oss mer av jordas indre varme?
Lytter Jennie lurer på hvorfor det ikke snakkes mer om geotermisk energi som en av løsningene på energifronten. Det er et veldig godt spørsmål, og i denne episoden forklarer forskerne hvordan vi kan bruke jordas indre varme her oppe på overflaten!Les mer om varmelagring her: https://www.dn.no/innlegg/fjernvarme/sesonglagring/energieffektivitet/innlegg-varmelagring-kan-gi-byer-viktig-stromspar
94. Strålingssensorer: Teknologien som hjelper oss å se det usynlige
(In English: "Radiation sensors: The technology that helps us see the invisible") Overalt rundt oss er det stråling! Og selv om det kan høres farlig ut, så er det veldig nyttig for oss. I denne episoden får vi høre hvordan strålingssensorer hjelper oss i alt fra å bekjempe sykdommer til å ta bilder med mobilen.OBS! Denne episoden er på engelsk / ATTENTION! This episode is in EnglishMer om stråling
93. Sirkulære verdikjeder: Plastsøppel fra oppdrett kan bli en ressurs
Årlig lager havbruksnæringa opptil 29 000 tonn plastavfall, og altfor lite av dette blir gjenbrukt og resirkulert. I stedet for å bli sett på som søppel, bør det heller brukes som en ressurs - og det er vi på god vei til å lykkes med!Les mer om Pocoplast-prosjektet her: https://www.sintef.no/prosjekter/2020/pocoplast-pathways-to-sustainable-post-consumer-plastics-in-aquaculture-page/Mer om forskni
92. Overskuddsvarme: Energi som ikke bør gå til spille
50 prosent av energibruken i Norge går til oppvarming. Samtidig forsvinner mengder tilsvarende 10 prosent av energibruken rett ut i lufta, i form av overskuddsvarme som kunne blitt brukt til noe nyttig. Men hvordan fanger vi denne varmen og hva kan vi bruke den til? Det forklarer Petter i denne episoden!Les mer om hvordan forskningssenteret HighEFF jobber for å gjøre norsk industri best i verden p
91. Mikrobrikker (3:3): Gir treffsikre svar om helsa di på rekordtid
Tenk om du kunne fått svar på om du er frisk eller ikke med en gang du blir bekymret for din egen helse. Slik det fungerer nå må du da dra til legen, ta noen tester, disse sendes videre til analyse - og så får du kanskje svar etter noen dager. I framtida kan du slippe denne ventetida, samtidig som sykdom kan avsløres på et mye tidligere stadium enn i dag.Gjester: Michal Mielnik, forskningsleder SI
90. Mikrobrikker (2:3): Kunstig intelligens og sensorer med lysets hastighet
Klarer vi å temme lyset - altså få lyset til å gjøre det vi vil - er det en døråpner for neste generasjon mikrobrikker. Det vil blant annet gi oss raskere og mer energieffektiv KI, og mye bedre sensorer enn vi har i dag.Mer om det i denne andre av totalt tre episoder i vår mini-serie om mikrobrikker (anbefales å høre førsteepisoden før du lytter til denne)!Er du ekstra spent på Chris sin forklarin
89. Mikrobrikker (1:3): De små hjelperne som er enormt viktige for oss
Uten mikrobrikker stopper den moderne hverdagen din helt opp. Faktisk bruker du dem akkurat nå for å høre denne episoden! De er noe av det mest kompliserte mennesket har laget og er i så å si alt av elektronikk. Teknologien er helt ellevill, og lar oss blant annet plassere flere milliarder komponenter ned på en brikke som bare er noen centimeter stor. Hva er mikrobrikker og hvordan fungerer de? De
88. Hvordan kan vi bygge ut grønn energi samtidig som vi tar vare på naturen?
Vi må ta vare på det vi har igjen av natur, og ett av grepene våre er å kutte i utslipp. Men for å klare det kuttet, må vi få enda mer tilgang på grønn energi - og utbyggingen av vann-, vind- og solkraft har sine egne konsekvenser for naturen. Så hvordan kan vi gå fram for å ta vare på naturen samtidig som vi sikrer tilgang på denne grønne energien?Gjest: Atle Harby, seniorforsker SINTEF Energi.He
87. Redder økosystemer i havet langs kysten
I ett år har forskerne tatt konkrete grep for å restaurere ødelagte økosystemer fem steder langs kysten av Europa. Allerede nå ser de en effekt som gir mye håp.Gjester: Ida Beathe Øverjordet, seniorforsker SINTEF og leder for CLIMAREST-prosjektet.Elina Willert, senior prosjektleder SINTEF.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Les mer om det EU-finansierte pr
86. Datadrevet oppvarming av bygg
Hvem på jobben din klager alltid over at det er for varmt eller for kaldt? Slik temperaturfrustrasjon kan det bli mindre av, med datadrevet oppvarming! Jobber du på et kontor, så har du trolig en radiator i nærheten som sørger for varme. Den igjen varmes opp av vann, og temperaturen på det vannet styres som regel av hvor kaldt det er ute. Men om vi i tillegg tar med faktorer som værmelding, solstr
85. Wave Energy (bølgeenergi)
Have you ever looked at the massive waves of the ocean and thought "why don't we use all that power for something – like electricity"? Well, that's a great thought, and researchers are diving into that mission as you are reading this. Actually, they've been trying to solve that task for some time. So why isn't wave energy as common as solar and wind power? In this episode (our first ever in Englis
84. Slik kan du få bedre inneklima
Vi må begynne å måle innelufta vår ut fra mange flere parametere enn vi gjør i dag! Det er den klare oppfordringa fra vår forsker Maria – som nylig ble tildelt "Kronprins Haakons forskningspris for Astma og Allergi 2023".Og hvorfor skal vi bry oss om inneklimaet? Jo, fordi du er innendørs i store deler av livet ditt, og kvaliteten på lufta påvirker rett og slett hvordan du har det (alle som har væ
83. Hvordan kan vi gjøre velferden til oppdrettslaksen bedre?
Det har vært mange presseoppslag i det siste om laksedød og sykdom i oppdrettsbransjen, og på Island protesterer de til og med mot norsk oppdrettslaks. Det må vi jo gjøre noe med, ikke bare fordi dyrevelferd er viktig i seg selv – men også fordi dette er en næring som betyr masse for Norge, både i eksport og arbeidsplasser.Men hva vet vi om hvordan laksen har det i oppdrettsmerdene? Og hvordan kan
82. Kan din neste venn være en chatbot?
Chatboter blir bare bedre og bedre på å kommunisere som oss mennesker, og trolig er det ikke lenge til du begynner å bruke dem aktivt som sparringpartner - eller til og med som en lyttende venn (om du ikke allerede gjør det da).Chatboter kan blant annet hjelpe oss i kampen mot ensomhet, både hos eldre og unge. Samtidig er det en del ting du bør være obs på før du deler altfor mange private detalje
81. Batteribranner på gjenvinningsanlegg: Kaster du batterier på riktig måte?
Teip begge polene før du leverer batteriene der de selger nye. Det er den klare oppfordringen til oss alle neste gang vi skal kvitte oss med et batteri.Og hvorfor skal vi orke det? Jo, fordi batterier feilkastes i store mengder - og dette fører til stadig oftere branner hos avfallsbransjen. Regninga for det havner til syvende og sist hos deg og meg i form av økt renovasjonsavgift, samtidig som dis
80. Bonusepisode: - Offentlig og privat sektor må våge å bruke KI (direkteopptak fra Digital fremtid)
Generativ KI er den store snakkisen i mange bedrifter og etater nå, og under konferansen Digital fremtid samlet vi en gjeng dyktige folk for å snakke om hvordan man kan forholde seg til dette nye verktøyet. Denne bonusepisoden er et opptak av den panelsamtalen.I panelet var:Hans Christian Holte, NAV-direktørRobert Næss, investeringsdirektør i NordeaInga Strümke, bestselgende forfatter av boka "Mas
79. Kampen mot støy kan vinnes med lydgjenkjenning og kunstig intelligens
Støy er ikke bare irriterende, det er også helseskadelig for kroppen din. Ørene våre fungerer som et alarmsystem, og de får aldri fri i støyfulle omgivelser. Det betyr at selv om du sover godt om natta med støy rundt deg, vil likevel ørene dine sende faresignaler til hjernen, og dette kan føre til sykdom og tapte leveår.Derfor er det viktig at vi får identifisert hva støyen skyldes i områder der d
78. Dyrker ørsmå organer på mikrobrikker
Denne episoden er en gladmelding til deg som ønsker at verden skal slutte med dyreforsøk! Teknologien "organ-on-a-chip" gjør det nemlig mulig å heller teste medisin på mini-versjoner av våre egne organer.På den måten kan vi blant annet finne ut hvilken medisin som fungerer best på akkurat din kropp.Kort oppsummert går det ut på å ta en liten del av f.eks. huden din, omprogrammere hudcellene til å
77. Kampen mot spøkelsesfiske
Har du hørt om spøkelsesfiske? Det skjer når fiskegarn og -teiner mistes på havet. Selv om de er ute av syne for oss, fortsetter de å fiske nede i havdypet i flere tiår.Det fører til fiskedød og mikroplast, og det må vi få gjort noe med!Derfor utvikler vi nå nye fiskegarn som er nedbrytbare, som altså løser seg opp om man mister dem ute i naturen. Men får vi disse til å bli like sterke som nylonga
76. Bærekraftig fiskefôr: Kan vi bytte ut soya med tanglopper?
For at oppdrettslaksen skal bli stor og god, mates den blant annet med protein fra soya. Soyaen må, i likhet med det aller meste av protein i fiskefôret, hentes hit fra utlandet.Det gjør oss ganske sårbare for endringer utenfor våre grenser, samtidig som vi gjerne skulle sluppet å ta den lange turen.I tillegg skal lakseoppdretten trolig øke i Norge i årene som kommer, og da er vi rett og slett avh
75. Global helse: Lærer bort kirurgi på rekordtid
Kan man trene opp andre enn leger til å utføre kirurgiske inngrep? Det spørsmålet stilte kirurg Håkon Bolkan seg etter å ha sett hva legemangel fører til i Sierra Leone. Sammen med sine medhjelpere turte han å tenke nytt, han utviklet et opplæringsløp som bare tar to år - og effekten av det er enorm for de som ikke har et like godt helsetilbud som oss.I denne episoden får vi høre fra tre gjester s
Sommerreprise: Det mystiske havet
Vi vet mer om månens overflate enn vi vet om havet! Det må vi gjøre noe med, for havet betyr alt for oss.Blant annet produserer det oksygen til hvert andre innpust du tar, det fanger opp CO2 og mye, mye mer. Men selv om havet er helt avgjørende for livet her på jorden, vet vi veldig lite, eller ingenting, om hele 80 prosent av det som skjuler seg under overflaten.Derfor digitaliserer vi, for å ska
Sommerreprise: Oksygenproduksjon på månen
Det er faktisk mulig å lage oksygen på månen, ved hjelp av sanden som dekker måneoverflaten. Får vi dratt ut oksygen av den, vil vi kunne oppholde oss der over lengre tid. Da kan vi blant annet benytte oss av månen som en slags bensinstasjon og fylle drivstoff til turer som kan ta oss langt ut i verdensrommet!Mer om det forteller SINTEFs seniorforsker Karen Sende Osen i denne reprisen fra septembe
Sommerreprise: Gjenbruk av avløpsvann
Klimaendringer og befolkningsvekst gjør vannmangelen verre flere steder i verden. Derfor må vi tenke nytt og utnytte vannressursene våre på en smartere måte! Til og med vannet fra toalettet kan bli til drikkevann, om bare de rette grepene gjøres.Det forklarer SINTEFs seniorforsker Herman Helness mer om i denne reprisen fra november 2022.Her kan du følge utviklingen i prosjektet Wider uptake:
74. Selvkjørende lastebiler
Hva hadde du tenkt om du så en førerløs lastebil på veien? Høres kanskje skummelt ut, men det kan bli et helt vanlig syn i løpet av din levetid.Allerede nå opplever Europa en sjåførmangel, samtidig som vi behøver en mer effektiv og miljøvennlig transport. Derfor utvikles det lastebiler som kjører helt av seg selv, og målet er å teste dem på motorveien om ikke så altfor mange år.Men før de kan kjør
73. Hjerteundersøkelse: Slik kan kunstig intelligens bidra til å redde liv
Hvis du får problemer med hjertet ditt, er det viktig at du får gjort en god undersøkelse av det. Da er ofte ultralyd en fin måte for legen å se inn i kroppen din på.Utfordringen er at det skal en del erfaring til for å styre ultralydproben (den som ligner på en joystick) i riktig retning slik at man får de perfekte bildene. Og analysen av disse bildene er en tidkrevende oppgave, som også krever l
72. Kunstig intelligens: Et eventyr eller et mareritt?
AI, eller KI som det heter på norsk, er på alles lepper for tiden - og enkelte er redde for hva smarte maskiner kan bety for fremtiden vår. Men hvor intelligent er kunstig intelligens? Og har vi noe å frykte?I denne episoden blir skuldrene dine forhåpentligvis litt senket, mens vi forklarer hvordan kunstig intelligens fungerer. For den største fellen vi kan gå i er å være altfor redde, mener KI-ek
71. 3D-printing: En revolusjonerende produksjonsmetode
Du har kanskje sett eller testet ut en 3D-printer fra butikken, der tynne plastikktråder smeltes og bygges lag for lag til de blir et produkt. Artig leketøy, som trolig har resultert i noen figurer, et skilt eller noe annet i relativt liten størrelse.Vel, denne teknologien har kommet ganske langt nå – og gir oss muligheter langt utenfor hobbystadiet. For eksempel har Equinor klart å printe ut noe
70. Psykososialt arbeidsmiljø: Slik kan du få det bedre på jobb
Hvert år taper Norge 75 milliarder (!) kroner på dårlig arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø er rett og slett lønnsomt, både for deg som er ansatt, for deg som er leder, for bedriften du jobber i - og for hele samfunnet.Heldigvis er mye bra på denne fronten i Norge allerede, men dersom vi alle får en felles forståelse for hva psykososialt arbeidsmiljø går ut på, så vil vi få det enda bedre!Det forkl
69. Eksponert oppdrett: Oppdrettsanlegg som beveger seg stadig lengre ut på havet
Uavhengig av hva du mener om oppdrettsnæringen i Norge, så har den gitt oss store inntekter og hatt enorm betydning for enkelte lokalsamfunn langs kysten vår. Men det er begrenset hvor mange oppdrettsanlegg vi har plass til i rolig sjø ved land, så noen har begynt å bevege seg litt lengre ut – og enkelte lukter til og med på muligheten for oppdrett skikkelig langt ute til havs. Der ute er det kraf
68. Ombruk av byggematerialer kan redusere avfall og klimagassutslipp
Når en bygning eller infrastruktur rives, kan en god del av materialene derfra fint brukes om igjen. Likevel blir det meste kastet, altså sendt til deponi eller forbrenning, og nye materialer hentes ut fra naturen og produseres til nye bygg.Hadde vi heller brukt materialene om igjen, ville vi klart å redusere både klimafotavtrykket og avfallet fra en bransje som må kutte i utslippene sine dersom v
67. Solkraft (4:4): Flytende sol
Verden trenger masse fornybar energi i årene som kommer, og solkraft blir en viktig del av energimiksen som skal sørge for strøm i stikkontakten til oss alle. Men det holder ikke med noen solcellepaneler på toppen av enkelte bygg om vi skal ha skikkelige mengder med strøm fra dette. Da må det i tillegg bygges ut solparker, og de tar en del plass. Så da er spørsmålet: Kan vi kanskje flytte noen av
